Kompetanse eller ferdigheter

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby, 2005, s. 8)

Denne definisjonen kan på mange måter sies å være en konkretisering av den tilrådingen det såkalte «Kvalitetsutvalget» kom med i NOU 2003: 16 - «I første rekke». Her tar utvalget til orde for at digital kompetanse må være en av flere basiskompetanser (NOU 2003: 16, s. 13,18 og 19). Utvalget sier følgende om begrepet digital kompetanse «Utvalget vil understreke at den digitale kompetansen er knyttet til både dannelsesaspektet og ferdighetskravene ved opplæringen.» (NOU 2003: 16, s. 77)

Som vi ser av defininsjonen over, er den av en sammensatt karakter. Den innbefatter både faktisk kunnen, evne til bruk, evne og vilje til refleksjon og skapende kraft hos den enkelte. Det er en vidtfavnende forståelse av begrepet kompetanse, og kompetanse forstås ikke bare som ferdigheter, men også utifra en sosiokulturell sammenheng, og det har en klar dannelseskomponent.



I Stortingsmelding 30 (2003 - 2004) «Kultur for læring» har departementet gått bort fra Kvalitetsutvalgets tanker om basiskompetanse og peker på ferdighetsaspektet som mer hensiktsmessig.

I høringsuttalelsene er det foreslått en rekke basiskompetanser i tillegg til utvalgets, noe som gjør det vanskelig å avgrense «basiskompetanse» på en meningsfull måte. Departementet mener at det istedet bør identifiseres noen sentrale ferdigheter som er grunnleggende redskaper for læring og utvikling. (St.meld. nr. 30 2003 - 2004, s. 31)

Departementet gir følgende definisjon på digitale ferdigheter: «Å kunne bruke digitale verktøy vil si å kunne bruke og hente frem, lagre, skape, presentere, vurdere og utveksle informasjon.» (St.meld. nr. 30 2003 - 2004, s. 34) Man har her beveget seg ganske langt fra den sammensatte definisjonen av digital kompetanse vi finner i NOU 2003: 16. Denne er erstattet med et ferdighetsmål som først og fremst vektlegger elevenes evne til å bruke digitale verktøy.

Denne forskjellen i forståelse av skolens oppgave som ligger i skillet mellom Søby m. fl. sin definisjon av digital kompetanse og læreplanverkets vektlegging av ferdigheter er ikke uproblematisk. Samtidig er det slik at det er læreplanverket som styrer hvilket tilbud skolen skal gi elevene.

--------------------------
Søby, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 10.10.2009]

UFD (2003) NOU 2003: 16, 2003, I første rekke - Forsterket kvalitet i grunnopplæringen for alle. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg fra: http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20032003/016/PDFS/NOU200320030016000DDDPDFS.pdf [Lastet ned 10.10.2009]

UFD (2003) Stortingsmelding nr 30, 2003-2004, Kultur for læring. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg fra: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf [Lastet ned 10.10.2009]

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg fra: http://www.udir.no/grep [Lastet ned 10.10.2009]