Bedre vurderingspraksis

Jeg har ikke jobbet i skoleverket siden 1997. Det er derfor vanskelig å si noe eksakt om gjeldende vurderingspraksis i dag, da jeg ikke har noe referansegrunnlag for en slik vurdering. Dette blir derfor noen generelle betraktninger.

Kunnskapsløftet gir kompetansemål for alle fag på alle trinn. I tillegg har Kunnskapsløftet fem ulike grunnleggende ferdigheter, der å kunne bruke digitale verktøy er et av dem. Basis for å vurdere måloppnåelse må være konkrete planer for arbeidet med målene i kunnskapsløftet.

Disse planene må både vise målene på et overordnet plan, og de ulike stegene fram mot målet. Periodeplanene for Halbrend skole er et godt eksempel på denne type planer, der koplingen mellom kompetansemålene i Kunnskapsløftet og den aktiviteten elevene holder på med i skolehverdagen er tydeliggjort.

I en slik sammenheng er det også viktig at vurderingsmåtene inngår i planene, samt at vurderingsmåtene er relevante i forhold til både mål og arbeidsform. Når elevene har klare begreper om hvilke mål det ventes at de skal nå, er det også mulig å gi både en løpende vurdering og en sluttvurdering, på en slik måte at vurderingen inngår som en viktig del av elevenes læringsprosess.

Bruk av mapper som en del av vurderingsarbeidet vil i større grad gi rom for aktiv medvirkning fra elevene. Dette vil kunne styrke den enkelte elevs bevissthet omkring egen læring, bl.a. gjennom forsterket framovermelding fra læreren og krav til eleven om refleksjon omkring eget arbeid i utvelgelsen av hva som skal legges fram til endelig vurdering.

Dette er en måte å arbeide på som kan gi gode resultater for eldre elever. Personlig kunne jeg godt tenke meg å bruke en slik vurderingsform. En forutsetning for dette er blant annet at de oppgavene elevene til enhver tid får å arbeide med er relevante i forhold til denne vurderingsformen.