Mediedanning

Når vi skal se nærmere på ulike forhold rundt mediedanning og behovet for en klar tanke bak de prosesser vi går inn i, kan det være lurt å ta et skritt tilbake og vurdere vår egen samtid i et større perspektiv. Da kan det være nyttig å tenke på at samtiden alltid vurderer seg selv som unik målt mot tidligere epoker. Svært ofte vil det også være slik at den epoken vi selv er en del av er en reaksjon på de strømninger som dominerte umiddelbart forut for nåværende epoke.

Kulturhistorisk har vi derfor alltid befunnet oss i en eller annen bendelbevegelse mellom ytterpunkter. Hvilke fenomener som utgjør disse ytterpunktene bestemmes av ulike faktorer som delvis ligger utenfor denne oppgaven, så som økonomiske og sosiale forhold,  ideologiske strømninger og politiske målsetninger, teknologiske framskritt eller dogmers sammenbrudd.

I et større perspektiv er det likevel slik at vi er i konstant bevegelse, og at dette er den vanligste tilstanden å være i for det vi kan kalle utviklede samfunn. Vår evne til å kjenne retningen og farten i disse bevegelsene er begrenset om vi kun har blikket rettet mot det stedet vi selv befinner oss på.

I denne sammenhengen gir det mening når Vettenranta sier følgende:

De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. (Vettenranta, 2007 s.13)

Det er lett å bli grepet av den farten og den energien som ligger i en akslererende pendelbevegelse. Det ligger en form for selvoppfyllende profeti i den kulturelle sentrifugalkraften. Nettopp derfor er det viktig å kunne se det vi selv er en del av, i et større perspektiv, slik at vi ikke ukritisk griper enhver mulighet, et hvert verktøy, i den tro at utviklingen er noe som er utenfor vår kontroll.

Skal unge mennesker forstå både fordelene og ulempene ved de mulighetene stadig nye verktøyer gir oss, er det også viktig at de forstår de grunnleggende ved å være menneske. Vår evne til å inngå i sosiale, emosjonelle og kognitive allianser med andre mennesker er like viktig nå som før. En ukritisk omfavnelse av teknologiske muligheter kan komme til å overskygge nettopp dette.

Moderne krigføring kan være et eksempel på hvordan den teknologiske utviklingen kan dehumanisere oss. Såkalte smarte våpen fjerner oss fra selve krigens grunngjerning, det å ødelegge et annet menneske. Teknologien fungerer som skjold mellom våre liv og andres liv. Slik reduseres vårt personlige moralske ansvar som deltakere, enten det er i strid, eller som aktive borgere i et stadig mer teknifisert samfunn.

Det blir derfor viktig at vi i undervisningssammenhenger ikke alene fokuserer på de tekniske mulighetene, men at vi er bevisste på også å formidle og å drøfte hensikten med å ta i bruk de mange virkemidlene den nye teknologien gir oss. Mange føler nok at dette er vanskelig fordi «utviklingen går så fort». Men det har utviklingen alltid gjort.

Østerud mener at utviklingen i dag er dynamisk.

Vi ser en dreining mot en mer dynamisk dannelsesprosess , der mennesket ikke nøyer seg med å overta nedarvede forestillinger og oppsamlede kunnskaper, men aktivt danner seg selv i dialog med sine kulturelle og sosiale omgivelser. (Østerud, 2007 s.34)

Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er spesielt for vår tid. Jeg vil våge den påstanden at dette er grunnleggende for all danning. Mennesket har aldri utviklet seg i noe form for vakum. Vi har alltid speilet oss både i vår samtid og i vår bevissthet om vår fortid. Drivkraften for individets egendanning har imidlertid alltid vært individets ønsker for egen framtid. Dannelsesprosessen har derfor alltid vært dynamisk, og i stor grad vært avhengig av og gjort seg nytte av den nye kunnskap som er gjort tilgjengelig for hver generasjon.

Dette understrekes forsåvidt godt i Østeruds forklaring på Vygotskys medierings begrep:

Begrepet innebærer at våre læringsprosesser skjer gjennom en eller annen form for samspill med personer i omgivelsen, og der omgivelsen bli mediert gjennom de kulturelle redskapene (artefaktene) som er for hånden. Med andre ord vil omgivelsen via slike redskaper ha betydelig innflytelse på hvordan vi orienterer oss og handler i virkeligheten. (Østerud, 2007 s.46)

Min konklusjon er derfor at vi ikke må la oss overvelde av den relative hurtigheten i endringer vi opplever i samtiden. De grunnleggende trekkene ved å være et menneske i endring og utvikling er stabile, uavhengig av ulike andre paradigmeskifter i samfunnet. Det har alltid vært, og vil alltid være viktig å gi rom for refleksjon og ettertanke rundt individets plass i et samfunn i endring.

Dette er noe som tidligere generasjoner også har gått gjennom, og som man har klart å gjennomføre på en god måte. Også i denne sammenhengen ligger nøkkelen til et positivt resultat i viljen og evnen til å sette sentrale verdier i tilknytting til det å være menneske i sentrum for hvordan vi tenker om og anvender de redskapene vi har, til en hver tid. Det handler i bunn og grunn om å skille det som er nytt fra det som ser ut som det er nytt. Det er kanskje den viktigste oppgaven vi som lærere har i denne sammenhengen.

---------------------------------------------------
Litteratur
Østerud, S. (2007) Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking?. S. Vettenranta (Red.), Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Vettenranta, S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder?. S. Vettenranta (Red.), Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.

Min blogg vs. YouTube

Målgruppen for min blogg er lærerne som underviser på DKL 2. Hensikten med bloggen er å dokumentere at jeg arbeider med lærestoffet, slik at jeg oppfyller kravet om refleksjonslogg, gjennom å poste blogginnlegg om de emner leksjonene inneholder.

Dette er min personlige hensikt og mine tanker rundt målgruppen. Jeg vet at det fra høgskolens side er tenkt at dette også skal fylle en videre funksjon, og at det skal være en del av den delingskulturen man ønsker å promotere. Ønsket er at bloggen skal fungere i en eller annen form for dialog, både mellom studentene ved kurset, men og som en form for "indre" dialog for den enkelte studenten gjennom skriftlig bearbeidelse av lærestoffet.

For å oppfylle kravene, og å lette arbeidet med å registrere hvorvidt dette er tilfelle har jeg valgt å la de ulike etikettene for blogginnleggene vises i høyre stolpe. Jeg har også valgt å la oversikten over blogginnleggene, sortert etter dato for publisering. Siden det er et krav i forhold til studiet at andre skal kunne kommentere blogginnleggene har jeg valgt å la det være åpent for dette. Jeg har også valgt å vise hvem som følger denne bloggen, slik at det skal være enklere å velge å følge denne bloggen for andre studenter. Jeg har ikke gjort nevneverdige endringer på oppsett av bloggen, kun brukt det grafiske temaet slik det foreligger i Blogger.

YouTube.com har en helt annen og mer sammensatt målgruppe og hensikt. Det er mulig å dele både målgruppe og hensikt i to hovedkategorier, de som ønsker å dele videoer med andre, og de som ønsker å se videoer andre har delt. Ofte vil det være et sammenfall av disse, men ikke nødvendigvis alltid. Det er en langt større andel som bruker YouTube som kilde for video enn som laster opp.

I utgangspunktet var YouTube ment som en form for videobloggforum, der brukere kunne laste opp egenproduserte videoer og lage sine egne kanaler for visning av disse. Etterhvert som omfanget av videoer har øket, har også YouTube blitt et sted der kommersielle og ideelle institusjoner deltar.

Den viktigste funksjonen på YouTube er søkemuligheten. Omfanget av videoer er så enormt at tradisjonell navigering gjennom etiketter o.l. nærmest blir en umulighet. Derfor er YouTube avhengig av en effektiv og god søkemotor.

YouTube har også fellestrekk med sosiale nettsteder som Facebook og liknende. Derfor er det rikelig med muligheter for kommentarer, både skriftlig og ved bruk av video, samt ratinger av videoer på YouTube. Den stadig økende integrasjonen mellom ulike medier preger også YouTube. Delingsfunksjonen gir muligheter for å publisere YouTube innhold på mange måter.

Videoer kan legges inn i andre nettsteder via embed-kode, de kan automatisk deles på brukerens profil på sosiale nettsteder m.m. Brukere som laster opp video kan bygge sine egne kanaler, der de kan profilere seg på ulike måter. Brukere kan også velge å knytte seg til Googles AdSense program, der deres videoer blir en reklameplakat for Google.

Eksempler på nyhetsartikkel og featureartikkel

Utgangspunktet for en nyhetsartikkel er naturlig nok noe som er en nyhet. I bedømmelsen av hvorvidt noe er en nyhet legges ulike kriterier til grunn. Noen av disse kriteriene kan være som følger:

• Aktualitet
• Vesentlighet
• Nærhet
• Sensasjon
• Konflikt
• Elitært

Nyhetsartikkelen har en oppbygging preget av den omvendte pyramiden. Det viktigste presenteres først gjennom overskrift, ingress og bilder. Mindre vesentlige ting plasseres mot slutten av artikkelen.

I eksempelet under er nyhetsverdien godt illustrert ved at det skjer nå, det er en vesentlig hendelse som er sensasjonell. Den bærer i seg en konflikt som omfatter en elitær nasjon, nemlig USA.

Artikkelen er også bygget opp slik at bilde og bildetekst, overskrift og en kort ingress gir nok informasjon til leseren til å forstå hva som har skjedd, hvor og når det har skjedd og konsekvensen av handlingen.

Her er et eksempel på en nyhetsartikkel fra dagbladet.no

Featureartikkelen er en annen type artikkel. Den er mer tidløs, mindre konfliktbasert og trenger ikke være nyhetsbasert. Den forteller i større grad en historie eller belyser et tema. Ofte vil en featureartikkel appelere til følelser like mye som til intellekt. Artikkelen i eksempelet under er et godt eksempel på en temabasert artikkel, der vi finner en miks mellom kalde fakta og mer emosjonelt stoff, bla. gjennom bruken av bilder.

Her er et eksempel på en featureartikkel fra dagbladet.no

Evaluering av nettavis

Gruppe 2 har laget en nettavis som et ledd i Arbeidskravoppgave 2 i studiet DKL104 på Norsk nettskole. Målgruppe for denne nettavisen er alle med interesse for bruk av IKT i utdanningen. Hovedvekten er lagt på grunnskolen. Målet er å opprette en nettavis med artikler, nyheter, kommentarer om IKT i grunnskolen og snarveier ved hjelp av publiseringsverktøyet i Ped-it.

Banner.
Vi valgte å kalle siden for iKT-DANNING, en kortform av ikt i utdanningen. Banneren vår på toppen er på grønn bunn med rød synlig skrift. Den grønne bunnen er i utgangspunktet et bilde av bladet til en stueplante. Overskriften har underteksten – for deg som er opptatt av IKT i utdanningen. Ved å bruke et slikt ”slagord” kan den som er inne på siden raskt vurdere om hun eller han tilhører målgruppen.

Brukergrensenitt.
Nettavisen er laget i vertøyet Ped-it. Nettsideverktøyet i Ped-it er laget over en mal med en del muligheter og en del begrensinger. Vi har forsøkt å lage en avis med et enkelt brukergrensesnitt. Navigasjonen i nettstedet skal være intuitivt. Dette er foreløpig innholdsmessig et lite nettsted, men vi tror brukergrensesnittet ville fungert med flere artikler også.

Menyer
På forsiden har vi et likt menysystem både på venstre og høyre sidefelt. Dette fordi malen i Ped-it er laget slik at når leseren trykker på en artikkel blir venstre meny erstattet med høyre meny. Uansett hvor vi er i nettstedet synes vi det er greit å ha en meny der du kan navigere til hovedsidene til nettstedet. I tillegg bruker nettstedet brødsmuler, så du skal ikke kunne gå deg bort her.
Menyen er delt inn i ”forside”, ”om iKT-DANNING”, ”redaksjonen”, ”snarveier” og ”artikler”. I ”om iKT-DANNING” skriver vi hvorfor stedet er laget og formålet med det. I ”redaksjonen” står vi alle i gruppen. Vi har ikke tatt med en egen redaktør, fordi vi var alle likestilte i produksjonen. Dette kommer antakelig til å bli kommentert i evalueringen. Vi burde kanskje tatt med kontaktinformasjon også, en e-postadresse til ”redaksjonen”. I ”snarveier” tok vi med noen eksempler på snarveier som det ville være naturlig å ta med på et slikt nettsted. I ”artikler” kommer du til alle artiklene som er laget på nettstedet. I Ped-it verktøyet kan artiklene deles inn i kategorier for enklere navigasjon, vi har brukt kategoriene for å kunne katalogisere artiklene. Dette blir vel nyttigere når nettstedet inneholder flere enn våre åtte artikler.

Artiklene.
Våre åtte artikler handler om økonomi knyttet til bruk av ikt i skolen, nettvett og medieundervisning. Som hovednyhet har vi valgt å fronte at digital mobbing er et økende problem. Dette er nyhet fordi det har en allmenn interesse som angår oss alle. Dette er en aktuell problemstilling som det blir skrevet en god del om i andre medier også. Vi valgte å fokusere på at foreldrene tar opp dette temaet på et møte i et kommunalt foreldreutvalg. Lederen vår handler om en satsning på bruk av digitale verktøy i skolen. Vi synes innholdet i artiklene våre er relevante i forhold til målsettingen for nettavisen.

Bilder.
Vi har tatt de fleste av bildene til artiklene selv. Et er en skjermdump og et er et illustrasjonsfoto hentet fra Flickr. Det har vært viktig for oss å ha bilder som gir en god illustrasjon i forhold til overskrift, bildetekst, ingress og innhold. Vi synes bildene fungerer greit i forhold til artiklene.

Arbeidsprosessen.
Vi startet prosessen med Skypemøter der vi kom med forslag til artikler. Fellesnevneren for mange av artiklene ble temaet ikt og utdanning. Vi plukket ut de artiklene som hadde med dette temaet å gjøre og vi skred til verket. Vi la inn artiklene etter hvert som vi ble ferdige med tekst og bilder. Til slutt gikk vi gjennom alle artiklene og fikk en felles utforming i forhold til bruk av overskrift, ingress, brødtekst, bildetekst, skrifttyper og skriftstørrelse. Arbeidsdelingen vi hadde i nettavisen fungert bra i forhold til at gruppa sitter på hver sin kant av landet. Her kunne vi samarbeide om hva hver skulle gjøre, hver utarbeidet sin artikkel og vi samarbeidet om den endelige utformingen til slutt.

Spesielle utfordringer.
Vi holdt oss godt innenfor Vær-Varsom plakaten i vår nettavis. Ved et tilfelle identifiserer et bilde barn. Der blir kun fornavn benyttet. På bilder av voksne blir også etternavn benyttet. Alle godkjenninger i forhold til bruk av bilder ble innhentete.
Den største utfordringen i denne nettavisen har vært bruk av Ped-itverktøyet. Det var greit å bygge selve siden. Der var formateringen av artiklene som var problemet. Flere av oss skrev artiklene inn i andre verktøy før vi limte artiklene inn i Ped-it. Problemet da var at formateringer fra de andre verktøyene fulgte med og artiklene ble helt umulige å redigere. Vi forsøkte å lime inn artiklene uten formateringer også, uten at det hjalp nevneverdig. Det vi til slutt måtte gjøre var å manuelt ta bort formateringene i html. Det var litt av en jobb. Det var også vanskelig å få til flyt av tekst rundt bildene. Den siste utfordringen var å få til bildetekst i ingressen og i brødteksten. Der burde det vært et verktøy i opplastningen der du kunne legge til bildetekst.

Hva har vi lært?
Nettavis er et verktøy som er egnet i forhold til bruk i skolen. Ved pedagogisk bruk vil nettavis kunne integrere flere av de grunnleggende ferdighetene og mange faglige mål i Kunnskapsløftet. Nettavis fungerer bra til et samarbeidsprosjekt der hver del produseres av en eller flere ”journalister” og kan til slutt settes sammen til et helt produkt. I vårt tilfelle var det tekniske en utfordring. Vi måtte redigere html og mange lærere hadde nok følt en frustrasjon hvis verktøyet ikke virker etter intensjonene. Vi har vel lært at det er lurt å bruke et verktøy som fungerer.

Som en oppsummering er vi faktisk ganske fornøyde med nettavisen vår. Vi synes vi har et brukergrensesnitt som fungerer, artikler i forhold til målsettingen og et samsvar mellom bildebruk og tekst.

Myrsnipeunger

Radioproduksjon kan være en interessant oppgave. Erfarne radiofolk sier at radio gir bedre bilder enn TV. Dette er ikke helt uten hold. Helt fra før vi blir født forholder vi oss til den menneskelige stemmen. Den er i stand til å formidle både kunnskap og følelser. Ofte blir vi like påvirket av måten noe blir sagt på som av ordene alene. Lyden i seg selv oppleves som meningsbærende og styrker eller svekker budskapet avhengig av om stemmeleie og tonaliteten samsvarer med det vi sier.

Radio, og dermed også podcasten, er samtalens medium. Gjennom samtalen kan vi få innsikt og innsyn. God radio er alltid en form for dialog, både som intervju, men også som en dialog mellom den eller de som er deltakere i radiosendingen og den som lytter. Og nettopp denne lytteprosessen er et vesentlig element i radioarbeidet.

God radio tar alltid hensyn til lytteren. Dessverre kommer ikke dette godt nok fram i mye av det lærestoffet og oppgavene som er knyttet til dette emnet. Både forslaget til arbeidsmåte, innhold og omfang på det ferdige produktet, er kontraproduktivt i forhold til en målsetting om å skape gode forhold for lytting.

En god samtale krever enten nærhet mellom samtalepartnerene, eller at den som har ansvaret for å gjennomføre samtalen har erfaring i å lede en samtale mellom partnere som ikke kan se hverandre. I en normal intervjusituasjon vil blikkontakt og kroppspråk spille en avgjørende rolle for et naturlig samtaleforløp. Det er tilnærmet umulig å ta hensyn til dette når man sitter på hver sin kant av landet, uten mulighet for å se hverandre.

Skal en slik samtalesituasjon fungere godt, er den avhengig av erfarne samtaleledere. Det er ikke vi. Dersom vi skulle fulgt oppskriften i leksonsteksten, ville det lett bli en uoversiktelig samtalesituasjon, der vi blir mer fokusert på de tekniske begrensingene enn på samtalens innhold. Den naturlige flyten i samtalen forsvinner, og det blir nesten uten unntak nødvendig med mye klipping og redigering for å få et brukbart resultat.

Når vi lytter til radio er vi fri til å gjøre andre ting samtidig. Vi har en fysisk frihet som gjør at vi kan utføre flere oppgaver samtidig som vi lytter, uten at dette trenger gå ut over oppmerksomheten rundt det vi lytter til. Når vi skal forholde oss til radio via nett, enten gjennom nettleser eller via f.eks. iTunes, er faren stor for at vi blir fanget opp av annet innhold som tar bort oppmerksomheten fra det vi lytter til. Denne faren øker jo lengre sendingen varer.

Det er derfor bedre med flere korte innslag enn en lang samtale slik det blir lagt opp til i våre leksjoner. Tre til fem minutter er egentlig det meste en kan vente av konsentrasjon i forhold til å lytte til en podcast. I vår podcast har vi prøvd å ta hensyn til dette ved å velge litt andre arbeidsmåter enn de som er anbefalt.

Vi har derfor valgt å gjøre fire individuelle intervjuer som belyser ulike sider ved den tematikken vi har valgt. Disse er så satt sammen til et hele i ettertid. På den måten har vi prøvd å skape naturlige samtalesituasjoner i hver enkelt kontekst, samtidig som vi også får brutt hele podcasten ned til episoder som ikke stiller for store krav til lytterens oppmerksomhet.

Det hadde etter min oppfatning vært mer fruktbart om vi som øvingsoppgave hadde fokusert mer på hvordan vi kan skape den gode radiosamtalen, framfor å bruke tid og krefter på å få ulik programvare til å fungere sammen. Om man i tillegg hadde klart å fri seg fra «metaåket» som preger oppgavene, kunne det til og med kommet interessante produkter ut av det. Slik det er nå har vi etter min mening stort sett produsert myrsnipe-unger. Det inspirer ikke til videre arbeid.

Prosjekt og produkt

Når man skal arbeide med et prosjekt som skal ende opp med et ferdig produkt, er det nødvendig å gå gjennom en prosess der en videre problemstilling blir brutt ned til et klart og målbart produktmål. Uten en slik prosess blir det vanskelig å vurdere i hvilken grad man har lykkes. Dette er særlig viktig med tanke på at man i skolen skal bruke IKT som verktøy også for å nå andre mål i læreplanen.

Det er derfor nyttig å utvikle en metodikk for denne prosessen. I lærestoffet i dette kurset er denne metodikken sammenliknet med det å presse noe gjennom en trakt. Dette er et godt bilde som også gir et godt utgangspunkt for det praktiske arbeidet med å gå fra ide til ferdig produkt.

Forenklet kan vi dele denne prosessen inn i 4 ulike stadier:

1. Idestadiet, der vi formulerer en vid problemstilling
2. Første avgrensing av problemstillingen, der vi fokuserer f.eks. på en bestemt målgruppe for produktet.
3. Andre avgrensing av problemstillingen, der vi også tar hensyn til både produktets form og hvilke metoder/prosesser vi ønsker å bruke for å synliggjøre ideen i selve produktet
4. Formulering av et målbart produktmål

Her er et eksempel på en slik prosess:

1. Klasse 8b vil vise noe av det vi har arbeidet med i norsk det siste halvåret
Dette er en vid problemstilling, som vi har behov for å konkretisere ytterligere. lant annet må vi gjøre et utvalg som konkretiserer hva vi vil vise, og vi må velge hvem vi vil vise det til.

2. Klasse 8b ønsker å vise foreldre/foresatte resultatet av arbeidet med lyrikk og Haiku-dikt  i høst
Her er problemstillingen mer spisset, vi har gjort et valg av hva som skal vises, og vi har valgt hvem vi vil vise dette til. Nå mangler vi noe som forteller oss hvordan dette skal vises.

3. Klasse 8b ønsker å lage en presentasjon for foreldre/foresatte, der vi ved hjelp av tekst, lyd og bilder viser resultatet av arbeidet med lyrikk og Haiku-dikt
Her har vi også fått med på hvilke måter vi ønsker å vise resultatet av arbeidet vårt på.

4. Klasse 8b skal lage en lyd CD der vi leser egne Haiku-dikt, med omslag/ innstikk som inneholder tekst og bilder som viser arbeidet vi har gjort. CD-en skal selges til foreldre/foresatte til inntekt for klassetur til høsten
Her har vi kommet fram til et klart definert produkt og rammene for dette produktet. Etter at vi har gjennomført arbeidet vil det være mulig å vurdere om vi har nådd målet gjennom å evaluere det konkrete produktet.

Vi har her gått fra en generell ide til et tydelig produktmål. Det vil være mulig å vurdere graden av måloppnåelse når produktet er ferdig. Det er ikke laget illustrasjoner til denne prosessen, da undertegnedes tegneferdigheter begrenser seg til strekmenn og knapt nok det.

Utfordringer ved delingskulturen

I arbeidet med å publisere ulikt stoff, det være seg i digitalt eller analogt format, støter vi ofte på utfordringer knyttet til opphavsrett og personvern. I denne sammenhengen er det et omfattende og tildels utfordrende lovverk som trår i kraft. Det kan være svært vanskelig for en lekperson å ha oversikt over ulike forhold knyttet til denne type problemstillinger.

For å gjøre det enklere å benytte seg av de delingsmulighetene som digitale verktøy gir, har man blant annet opprettet det som kalles Creative Commons lisenser. Dette er et sett lisensieringsverktøy som skal gjøre det mulig å bruke andres verk uten å komme i konflikt med deres intellektuelle eller økonomiske interesser.

Denne bloggposten tar ikke mål av seg til å gi svar på alle ulike forhold som kan være av interesse rundt disse spørsmålene, snarere tvert om. Hensikten her er å se nærmere på en følgende påstand: «Den som på en eller annen måte velger å gjøre bruk av en annen persons arbeid, har et selvstendig og individuelt ansvar for å sikre at bruken er i tråd med gjeldende lovverk og avtaleverk».

Hva mener jeg med dette? I dette kurset ha vi blant annet blitt gitt henvisninger til nettsteder der man har tilgang til rettighetsklarert materiale. Vi har også drøftet delingskultur generelt og ulike nettsteder der brukere kan dele sine verker spesielt, så som Flickr og liknende. Problemet er imidlertid at det både finnes ulike former og nivåer for rettigheter, samt at også andre hensyn spiller inn.

Noen steder er det mulig å få tilgang til medieinnhold som er fritt tilgjengelig, som kan brukes gratis og uten heftelser av noe slag. I andre sammenhenger er det gjerne et krav om at kilden må oppgis, at bruken utelukkende er knyttet til ikke kommersiell virksomhet, eller at retten til bruk er knyttet til en eller annen form for økonomisk vederlag.

Det er derfor ikke nok å basere seg på at materialet er oppgitt å være til «fritt bruk». Det er få av dem som arbeider i skolen som er jurister, og elevenes kunnskap om de finere nyansene i jussen er om mulig dårligere enn lærernes. Vi er derfor avhengig av noen enkle metoder for å avgjøre hvorvidt bruken av andres materiale er trygt.

En mulig metode er å alltid stille følgende spørsmål omkring bruken av andres materiale:  Hvor og hvordan er det dokumentert at jeg kan bruke dette materialet?
Hva sier dokumentasjonen om vederlag eller andre gjenytelser for bruk?
Hva sier dokumentasjonen om bruk i den sammenhengen jeg vil bruke det?
Hva sier dokumentasjonen om kreditering ved bruk av materialet?

Dersom man ikke kan vise til slik dokumentasjon, er det best å la være å bruke det man har funnet. Om slik dokumentasjon finnes er det viktig å analysere hva denne innebærer i forhold til den situasjonen man selv ønsker å bruke materialet i. Det er også viktig at elevene ikke bare blir opplyst om at det fines begrensinger i bruk av andres materale, men også hvorfor slike begrensinger finnes.

Dersom man innarbeider gode rutiner for å sjekke slike forhold, vil det være lettere både for lærer og elever å kunne ta i bruk ulike ressurser som finnes. Tilsvarende kan man også lage en liste av spørsmål for å forsikre seg om at personvernet er ivaretatt. Sentrale spørsmålsstillinger her kan være:

Har personene som er framstilt gitt sitt samtykke til publisering?
Kan personer identifiseres gjennom bruk av dette materialet?
Kan bruk av dette materialet gi ubehagligheter for den som er avbildet/filmet eller på andre måter gjengitt?
Ville jeg ha akseptert en slik gjengivelse dersom personen det gjaldt var meg selv eller noen jeg er nær knyttet til?

En slik tilnærming vil ikke være utfyllende i alle sammenhenger, men vil likevel langt på veg være en fornuftig metodikk som passer i en undervisningssammenheng.