Mye har endret seg siden de første nasjonale planene for IKT i undervisningen så dagens lys. Rammeverket og infrastrukturen har etterhvert kommet på plass, og det er ikke lenger samme fokus på antall datamaskiner pr. elev og tilgang til internett for elevene.
Vi er ikke kommet like langt når det gjelder kompetanseutvikling, digitale læringsressurser og forskning og utvikling. Når det gjelder kompetanseutvikling ser vi at både lærerutdanningen kommer til kort og at mange skoleledere ikke prioriterer IKT i skoleutviklingsarbeidet.
Digitale læringsressurser har etterhvert vunnet innpass i den videregående skolen, men vi mangler fremdeles kvalitetskriterier for denne typen læringsressurser. Mye gjenstår også når det gjelder digitale vurderingsformer og eksamener.
Forskning og utviklingsarbeid er en viktig side ved utvikling av digital kompetanse i skolen. ITU utgir ITU Monitor annethvert år. Dette arbeidet bærer etter min oppfatning mer preg av å være en opptelling av antall timer brukt på IKT enn et arbeid som kan bidra til å øke bruken av IKT der dette gir de beste resultatene.
Det er langt mellom flotte politiske visjoner for utvikling av digital kompetanse og den reelle situasjonen i skolen. Skal vi komme nærmere denne visjonen må lærernes kompetanse styrkes, skoleledelsen og skoleeier må være aktivt med i prosessen, og det må gjøres grundig forskningsarbeid som viser hvor og hvordan bruk av IKT er en bedre løsning enn tradisjonelle arbeidsmåter.
