Digital kompetanse eller digitale ferdigheter - grunnskolens mandat i lys av «Kunnskapsløftet»

1.0 Innledning 

Skolen og den enkelte lærer henter sitt mandat fra læreplanverket «Kunnskapsløftet» (K06). Dette er et sammensatt læreplanverk der både fagspesifikke planer og overordnede målsettinger og ferdighetskrav danner basis for den opplæringen skolen skal gi. K06 er et felles planverk både for grunnskole, videregående skole og opplæring av voksne elever på disse nivåene.

«Kunnskapsløftet» opererer med fem ulike grunnleggende ferdigheter, der «å kunne bruke digitale verktøy» er særlig relevant i vår sammenheng. I denne artikkelen vil vi se nærmere på forholdet mellom begrepet «digital kompetanse» og nettopp den grunnleggende ferdigheten «å kunne bruke digitale verktøy» og hvilke konsekvenser dette har for undervisningen.

2.0 Hva er digital kompetanse? 

Begrepet digital kompetanse danner på mange måter utgangspunktet for rapportene Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) utgir annethvert år under fellestittelen «ITU Monitor». ITU er en nasjonal FoU enhet innen IKT og utdanning.

2.1 ITUs definisjon av digital kompetanse 

ITU henter sin definisjon på digital kompetanse fra rapporten «Digital skole hver dag – om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen», utgitt av ITU i 2005. I denne rapporten defineres digital kompetanse slik: «Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby, 2005, s. 8)

Denne definisjonen kan på mange måter sies å være en konkretisering av den tilrådingen det såkalte «Kvalitetsutvalget» kom med i NOU 2003: 16 - «I første rekke». Her tar utvalget til orde for at digital kompetanse må være en av flere basiskompetanser (NOU 2003: 16, s. 13,18 og 19). Utvalget sier følgende om begrepet digital kompetanse «Utvalget vil understreke at den digitale kompetansen er knyttet til både dannelsesaspektet og ferdighetskravene ved opplæringen.» (NOU 2003: 16, s. 77)

Som vi ser av defininsjonen over, er den av en sammensatt karakter. Den innbefatter både faktisk kunnen, evne til bruk, evne og vilje til refleksjon og skapende kraft hos den enkelte. Det er en vidtfavnende forståelse av begrepet kompetanse, og kompetanse forstås ikke bare som ferdigheter, men også utifra en sosiokulturell sammenheng, og det har en klar dannelseskomponent.

2.2 Kunnskapsløftet og digital kompetanse 

NOU 2003: 16 dannet grunnlaget for arbeidet med nye læreplaner. Kvalitetsutvalget la stor vekt på nettopp kompetansebegrepet, og utvalget foreslo blant annet at det nye læreplanverket skulle bygge på fem ulike former for basiskompetanse, hvorav digital kompetanse var en av de fem. I Stortingsmelding 30 (2003 - 2004) «Kultur for læring» har departementet gått bort fra Kvalitetsutvalgets tanker om basiskompetanse og peker på ferdighetsaspektet som mer hensiktsmessig.

I høringsuttalelsene er det foreslått en rekke basiskompetanser i tillegg til utvalgets, noe som gjør det vanskelig å avgrense «basiskompetanse» på en meningsfull måte. Departementet mener at det istedet bør identifiseres noen sentrale ferdigheter som er grunnleggende redskaper for læring og utvikling. (St.meld. nr. 30 2003 - 2004, s. 31)

I sin drøfting av dannelse og grunnleggende ferdigheter kommer departementet flere ganger inn på begreper som digital kompetanse og digitale ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er nødvendige for å kunne mestre og forstå nye digitale sjangrer og uttrykksformer både i arbeid og innenfor kunst og kultur. Demokrati innebærer at borgerne i et samfunn bestemmer hvilke politiske idealer samfunnet skal styres etter. For å kunne forstå og delta i den politiske debatten og den demokratiske utviklingen har alle behov for denne typen grunnleggende ferdigheter. (St.meld. nr. 30 2003 - 2004, s. 31)

2.3 Digitale ferdigheter 

Departementet gir følgende definisjon på digitale ferdigheter: «Å kunne bruke digitale verktøy vil si å kunne bruke og hente frem, lagre, skape, presentere, vurdere og utveksle informasjon.» (St.meld. nr. 30 2003 - 2004, s. 34) Man har her beveget seg ganske langt fra den sammensatte definisjonen av digital kompetanse vi finner i NOU 2003: 16. Denne er erstattet med et ferdighetsmål som først og fremst vektlegger elevenes evne til å bruke digitale verktøy.

3.0 Digitale ferdigheter i læreplanverket 

Dette gjenspeiler seg i det gjeldende læreplanverket. I «Kunnskapsløftet» finner vi den grunnleggende ferdigheten «å kunne bruke digitale verktøy» beskrevet for alle fag og på alle nivå. Vi skal i det videre se nærmere på hvordan «å kunne bruke digitale verktøy» som grunnleggende ferdighet defineres i forhold til engelsk, og hvordan dette kommer til uttrykk i kompetansemålene for dette faget.

3.1 Digitale ferdigheter i engelsk 

I engelsk er det å kunne bruke digitale verktøy definert på følgende måte:

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. («Kunnskapsløftet», digital versjon)

Vi ser her en klar vektlegging av verktøyaspektet ved digital teknologi og en kritisk tilnærming til bruken av slik teknologi. For å forstå disse aspektene ved ferdighetsmålet må vi se nærmere på de enkelte kompetansemålene i faget. Læreplanen for engelsk er delt inn i tre hovedområder, språklæring, kommunikasjon og kultur, samfunn og litteratur. Videre er planen for grunnskolens del delt inn i fire nivåer, 1. til 2. trinn, 3. til 4. trinn, 5. til 7. trinn og 8. til 10. trinn. Vi finner således unike kompetansemål for hvert hovedområde delt etter de fire ulike nivåene.

3.2 Kompetansemål i engelsk med tilknytning til digitale ferdigheter 

Følgende kompetansemål er direkte relevante i forhold til det overordnede ferdighetsmålet om å kunne bruke digitale verktøy:

• bruke språket gjennom flere sanser og medier (Etter 2. årstrinn, hovedområde kommunikasjon 
• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst (Etter 4. årstrinn, hovedområde kommunikasjon) 
• bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring (Etter 7. årstrinn, hovedområde språklæring) 
• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster (Etter 7. årstrinn, hovedområde kommunikasjon) 
• kommunisere via digitale medier (Etter 10. årstrinn, hovedområde kommunikasjon) (Kunnskapsløftet, digital versjon)

3.3 Hva blir så skolens mandat? 

En gjennomgang av kompetansemålene i engelsk viser at det er særlig lagt vekt på at elevene skal kunne hente informasjon og lage egne tekster. En nærmere gjennomgang av kompetansemålene innen andre fag støtter opp under funnene for engelskfaget. Det er dermed rimelig å hevde at skolens mandat ikke er å gi elevene digital kompetanse, men å lære elevene å bruke digitale verktøy på en slik måte at de faglige kompetansemålene kan nås. Digital kompetanse eksisterer ikke som et selvstendig mål i «Kunnskapsløftet».

Elementene kunnskaper, kreativitet og holdninger, som er en viktig del av definisjonen på digital kompetanse i Søbys definisjon, er ikke vektlagt i «Kunnskapsløftet». Dannelsesaspektet gis liten eller ingen plass i læreplanverkets omtale av digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter er underordnet de faglige målene og har slik sett kun relevans i den grad de bidrar til oppnåelse av disse.

-----------------------

Søby, M (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 10.10.2009]

UFD (2003) NOU 2003: 16, 2003, I første rekke - Forsterket kvalitet i grunnopplæringen for alle. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg fra: http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20032003/016/PDFS/NOU200320030016000DDDPDFS.pdf [Lastet ned 10.10.2009]

UFD (2003) Stortingsmelding nr 30, 2003-2004, Kultur for læring. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg fra: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf [Lastet ned 10.10.2009]

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg fra: http://www.udir.no/grep [Lastet ned 10.10.2009]