Kunnskapsløftets fokus på digital kompetanse i engelsk og norsk

I Kunnskapsløftet defineres den grunnleggende ferdigheten «å kunne bruke digitale verktøy» for hvert enkelt fag i planen. I tillegg konkretiseres denne grunnleggende ferdigheten gjennom kompetansemålene for det enkelte fag. for å kunne vurdere hvilket fokus læreplanen har på digital kompetanse må vi derfor se på både definisjonen av den grunnleggende ferdigheten for hvert av fagene engelsk og norsk, og relevante kompetansemål for de samme fagene.

Engelsk:

I engelsk defineres det å kunne bruke digitale verktøy slik:

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

Følgende kompetansemål er direkte relevante i forhold til det overordnede ferdighetsmålet om å kunne bruke digitale verktøy: 

• bruke språket gjennom flere sanser og medier (Etter 2. årstrinn, hovedområde kommunikasjon
• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst (Etter 4. årstrinn, hovedområde kommunikasjon)
• bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring (Etter 7. årstrinn, hovedområde språklæring)  
• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster (Etter 7. årstrinn, hovedområde kommunikasjon)
• kommunisere via digitale medier (Etter 10. årstrinn, hovedområde kommunikasjon) (Kunnskapsløftet, digital versjon)

Norsk:

For norskfaget finner vi følgende definisjon på det å kunne bruke digitale verktøy:

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Vi finner også en rekke kompetansemål som har tilknytning til det å kunne bruke digitale verktøy:

• bruke datamaskinen til tekstskaping (Etter 2. årstrinn, hovedområde skriftlige tekster)
• begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer (Etter 4. årstrinn, hovedområde muntlige tekster)
• foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (Etter 4. årstrinn, hovedområde skriftlige tekster)
• finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett (Etter 4. årstrinn, hovedområde skriftlige tekster)
• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster (Etter 7. årstrinn, hovedområde skriftlige tekster)
• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Etter 7. årstrinn, hovedområde skriftlige tekster)
• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett (Etter 7. årstrinn, hovedområde skriftlige tekster)
• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene (Etter 7. årstrinn, hovedområde sammensatte tekster)
• bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid (Etter 10. årstrinn, hovedområde skriftlige tekster)
• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder (Etter 10. årstrinn, hovedområde skriftlige tekster)
• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster (Etter 10. årstrinn, hovedområde sammensatte tekster)

Felles for både norsk og engelsk er vektleggingen av digitale verktøy som redskap og en kritisk holdning til disse verktøyene. Dette kommer fram i klartekst i definisjonene av det å kunne bruke digitale verktøy i begge fagene. «Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.» (Kunnskapsløftet, Genrelle ferdigheter i engelsk, digital versjon) «I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder.»  (Kunnskapsløftet, Genrelle ferdigheter i norsk, digital versjon)

Også flere av de enkelte kompetansemålene i læreplanene støtter opp under denne vektleggingen. Selv om elevene skal bruke digitale verktøy i egen produksjon av tekster, er det lagt lite vekt på kreativ bruk av verktøyene. Digitale verktøy erstatter tradisjonelle verktøy, uten at det legges særskilt vekt på de digitale verktøyenes egenart. I kompetansemålene er det i første rekke lagt vekt på tradisjonelle skriftlige tekster, og i liten grad gitt rom for sammensatte tekster eller tekster som inngår i en dialog mellom flere brukere.

Det legges liten vekt på bruken av digitale verktøy i kommunikasjonssammenheng. Heller ikke samarbeid om tekstskaping gis prioritet. Digitale verktøy erstatter i første rekke tradisjonelle verktøy som penn og papir. Læreplanene forholder seg i stor grad til skriftlige tekster og en kritisk tilnærming til slike tekster.

-------------------

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep [Lastet ned 10.10.2009]